DU VIL BERRE VERA

Ikkje leitande rot
i det harde grjot,
ikkje tåg, ikkje tein,
ikkje stomnen i storm,
ikkje audmjuk grein,
ikkje bast, ikkje bork
i frost og snø –
ikkje sevja som stig,
ikkje kraft som kan grø,
ikkje frukt, ikkje frø,
ikkje bladet som byggjer
i stilla sin dom, -
di vil berre vera
den brikjande blom.
Lit

TU SERAS SEULEMENT

Pas la racine qui s’enfonce
dans le gravier dur,
ni la radicelle, ni l’épine,
ni le tronc dans la tempête,
ni l’humble branche,
ni la liane, ni l’écorce
dans le gel et la neige -
ni la sève qui monte,
ni la force qui fait croître,
ni le fruit, ni la graine,
ni la feuille qui construit
en silence sa cathédrale, -
tu seras seulement
la fleur étincelante.